fredag 10 juni 2011
söndag 4 april 2010
påsklig hovedsak

Nei, det har inget med den relgiöse stemningen å gjöre denne gang. Spinner videre på temaet profilen i askkoppen. Tror jeg tenkte på hvordan man kunne få mye tyngde og skulpturkjensle i tegningen uten å begynne å illudere materialkjensel (sten, metall etc) Vil stort sett at pigment skal kjennes som pigment når jeg maler og tegner, at materialet ligger ganske "nakent" på underlaget. Mange ulike avvegninger man får ta.
Skal så smått legge ut flere bilder, har fotografert en del men ikke redigert dem så det passer i formatet....
fredag 26 mars 2010
verdens lys

fredagskveldshilsen fra Fröydi
tisdag 23 mars 2010
Marlene Dumas
Hei her kommer noen av de bildene av Marlene Dumas som jeg har gått med i mitt bakhode så lenge og nesten glemt av. Virker som hun har en stor utstilling på MoMa nå. Jeg så også at hun hadde skrevet noen tekster om akvarellmaleri, og en veldig fin og ganske stor akvarell. Kanskje skal jeg ta opp Marlene som inspirasjonskilde igjen? Har dog aldri riktig forstått hva hun holder på med når hun maler olje, det er noe med fargene som gir meg grått hår (ved tinningene) Neste innlegg, da blir det Cameroon tror jeg. Det finnes en del likheter og ulikheter som kan vaere interessante. Kjensletemperatur? Saklighet eller romantisering?
lördag 20 mars 2010

Hvem ligner dagens portrett mest på, gubben i askkoppen eller meg selv? Er det i det hele tatt sikkert om det er en mann eller kvinne? Bildet er to år gammelt, del av en serie hoder på papir som jeg malte under stor fundering på hva jeg holdt på med. De er relativt store, ca 60 cm höye.
Husker at jeg så noen av de bildene som Marlene Dumas viste på documenta i 1998(var det ikke da?) og syntes at det var så bra, alt det med at de var så forenklede, litt trashige, men med veldig mange ulike uttrykk i alle fall. Midt i mellom grafisk, litt flatt uttrykk og mye form...Har aldri fått like mye ut av noe annet hun har gjort. På åttitallet var jeg fortjust i tegningene og fargene til Mimmi Paladino. Kan ikke si at dette blå portrettet eller de andre bildene i serien er representative for min "stil" som kunstner, kanskje derfor jefg kjente meg så usikker på hva jeg holdt på med. Det skulle kunne vaere noen helt andre enn meg som har gjort dem. Er ikke engang sikker på om jeg liker bildene eller ikke. Jo, forresten, den her har fine farger.
Tror det jeg begynte på er en sorts arkeologisk prosess, hvor mine forbilder eller inspirasjonskilder kommer ut i et mer collageaktig uttrykk, mindre fordöyd en i den delen av mine aktiviteter som jeg viser opp som "min kunst". Kanskje det er så, samtidig skulle man kanskje kunne integrere slike prosesser også i noen sorts kunstprojekt? Det kan j jo vaere en tilgang å slippe produksjonspresset og bare nyfikent undersöke se hvaslags bilder man har "hopet på seg" inne i inspirasjonsbanken.
Vårkram til alle
Hei igjen bloggvenner!
onsdag 17 mars 2010

Om jeg tar et bilde av deg, eller meg selv, låner vi da bare ut vår form til det lyset som gjör det mulig å avbilde og overlater vi oss så til den betraktendes evne til å fylle dette avtrykket med sine egne historier og fantasier?
Våre slektninger sier kanskje at bildet ikke er bra. Det ligner deg ikke, sier de, så det kan ikke vaere noe bra portrett. Men hva er det i såfall man önsker å holde fast? Sitt eget minnebilde? En bekreftelse av sin egen idé av hvem du (eller jeg) burde vaere? Man skulle like gjerne kunne si at det ikke er et bra portrett fordi man ikke kan se hvordan öret ser ut (passbilde) eller at man ikke får noen kjensle av formen på hodeskallen....
Jeg har tenkt mye på portrettene til Lady Margaret Cameroon....er det noen av dere som her sett disse? Neste innlegg skulle kunne handle om dem på ett eller annet sett.
Hei igjen
Prenumerera på:
Inlägg (Atom)